Mørkets opplevelser
Når vinteren får tungsinnet til å våkne, prøver de fleste å jage det vekk med lys – jeg velger å kvele det med mørke. Her er tre parfymer som gir deg svart belte i parfyme.
“Black
Comme des Garçons
Nese: Guillaume Flavigny
Lansert: 2013
EdP · 50 ml · Kr 800,-
Noter: Svart pepper, røkelse, olibanum, lakris, bjørketjære, pepperwood, seder og vetiver.”
Svart materie. Comme des Garçons er merket som gjorde det unaturlige bærbart. Med anti-parfymer som Garage, Skai og Dry Clean viste de at industrielle lukter kunne være like potente og sanselige som noe fra naturen. Nye Black maner fram den infrarøde strålingen fra en saktebrennende peis. Et stenk av svidde blyanter blander seg med den småmugne lukten av røkelsesharpiks og fuktig vetiver og får det til å virke som at veden har ligget ute og fått islett av sopp. Nellikspiker og fennikel varmer som asiatisk five-spice og gjør at Black minner om en lakrispipe stoppet med tørket sjampinjong – det høres speisa ut, men blir helt magnetisk på hud. Black er ganske smålåten, men som svarte hull er den uhyre tiltrekkende når du kommer innenfor gravitasjonsfeltet.
“Black Afgano
Nasomatto
Nese: Alessandro Gualtieri
Lansert: 2009
Extrait de parfum · 30 ml · Kr 1.150,-
Noter: Tre, tobakk, harpiks, oud, røkelse.”
Blackout. Fra et freidig manifest med linjer av typen – I take advantage of your sexual essence, til navn spekket med rampete dopreferanser, er Amsterdam-baserte Nasomatto alt jeg elsker og hater med nisjeparfyme. På italiensk betyr Nasomatto noe sånt som «sprø nese». Det er det lett å si seg enig i: De fleste parfymene til Alessandro Gualtieri er så overdoserte med «crazy shit» at man må legge seg i fosterstilling og vente til de går over. Unntaket er Black Afgano – hvis kultstatus gjør at den jevnlig er utsolgt. I motsetning til tjall som er et veritabelt duftleksikon, er Black Afgano mer en akkord av bare bunnoter, sentrert rundt en småsvett og ganske så funky røkelse. Det gir lav rekkevidde, men et solid bånndrag, som kjennes som en monoton men groovy bassgang. Du blir ikke høy av Black Afgano, men definitivt litt mørkere.
“Chambre Noire
Olfactive Studio
Nese: Dorothée Piot
Lansert: 2011
EdP · 50 ml · Kr 875,-
Noter: Rosa pepper, sjasmin, papyrus (cypriol), fiol, røkelse, svisker, sandeltre, patsjuli, musk, vanilje, lær.”
Mørkerom. En tittel, en fotograf, en parfymør: En duft. I korte trekk er dette den kreative prosessen bak Olfactive Studio. Fra flaskene som minner om lab-kjemikalier til titler som Still life, Auto Portrait, og Flash Back kretser alt rundt fotografiet. Catchy konsepter som dette er typiske for den nye generasjonen av nisjehus. Det ser bra ut i pressemeldinger, men blir ofte nokså søkt i praksis. I Chambre Noire derimot, faller alle bitene vakkert på plass. Navnet kan bety både mørkerom og camera obscura – en innretning som projiserer et speilvendt bilde på en vegg eller en glassplate og som ble brukt av kunstnere som Caravaggio og Vermeer når de malte. Under en disig ferniss av ambra og bivoks trer Chambre Noire fram som et nederlandsk stilleben. Tenkt deg et dunkelt belyst bord i mørkt bonet tre dandert med rynkete svisker og visne kronblader, hvor et glass vin med edelråte lager et underlig skyggespill på et par semskete hansker og en gulnet hodeskalle. Riktig muntert er det.