Frykt og avsky i Berlin
Om jakten på det ultimate kicket, en skuddsikker plan, og et visst haitisk gress.
Quartier 206. Jeg befinner meg i et eksklusivt etablissement i Berlin. Verken det dyre interiøret eller det fisefine klientellet interesserer meg det grann – jeg har visse tilbøyeligheter, eller skal jeg kalle det behov – jeg har en feber og nå er den eneste kuren et visst haitisk gress.
Frykt. Sist gang vi var her, dro jeg kjæresten gjennom halve byen, på jakt etter det ultimate kicket. På veien hadde jeg tatt feil av kartet, ikke bare to, men tre ganger. Vi havnet i øde gater med sleazy klubber med «Geil!» foliert i rosa over svarte vinduer. Det skulle være en hyggelig juletur. Det endte med grining. Nå har jeg lært. Jeg har en plan – en skuddsikker plan.
Planen. Vi skal fort inn og fort ut igjen, hun kommer ikke til å merke det før det er over. Selv om det er flere klassikere jeg strengt tatt må lukte på mens jeg har sjansen, er det kun én parfyme jeg skal gå ut av butikken med: En moderne klassiker, parfymen beryktet for å ha den største overdosen ren haitisk vetiveressens (25%) på markedet: Vetiver Extraordinaire, fra Frederic Malle. Det er bare én liten hake: Jeg har ikke peiling på hva den lukter – jeg kjenner den bare av omtale.
“Vétiver Extraordinaire
Editions de Parfums Frédéric Malle
Nese: Dominique Ropion
EdP · 50 ml · € 105,-
editionsdeparfums.com”
Vetiver er benyttet i en rekke klassiske parfymer, ikke for å spille førstefiolin, men for å gi komposisjonene beinstruktur med sin anisaktige, lett bitre duft. Det spesielle med Vetiver Extraordinaire er at den bare handler om vetiver fra topp til bunn. Parfymør Dominique Ropion har knyttet alle de andre duftene som et stramt korsett rundt denne ene lukten for at den skal fremstå enda mer som seg selv. Det er tanken på denne kompromissløse konstruksjonen, som får værhårene til å stritte av forventning når jeg endelig river korken av flasken.
Avsky. Terpentin? Men søren, jeg vifter med parfymen under nesen i villrede. Jeg vet ikke hva jeg ventet meg. Eller jo, jeg vet hva jeg ventet meg: Jeg hadde ventet meg å finne noe sant, noe opprinnelig – som en totem, eller statuene på Påskeøya – furet, værbitt og arkaisk. Jeg skulle strene ut av denne fordømte butikken og lukte som The Man, guden Pan, føkkings Aragorn, sønn av Arathorn, men terpentin? Alt jeg klarte å tenke på var kunstneratelierer. Jeg vaklet, svetten piplet på pannen. Planen rakner, og det er ingen plan B. Jeg går ut av butikken, kommer tilbake igjen og krampekjøper Un Fleur de Cassie, en annen Malle-parfyme – jeg kan jo ikke dra hjem troféløs.
“Vetiver
(Chrysopogon zizanioides) er en aromatisk gressplante i slekt med sitrongress, mye brukt mot jorderosjon på grunn de dype røttene. Det er fra disse man destillerer oljen som brukes i parfymer. Vetiver er mye brukt som fiksativ da det har den egenskapen at det stabiliserer og demper fordampingen av mer flyktigere forbindelser i en parfyme.”
Epilog. Vetiver Extraordinaire slipper ikke taket. Vel hjemme bestiller jeg en prøve for å se om førsteinntrykket virkelig stemte. Ganske riktig: Terpentinen er der fortsatt, men langt mindre aggressiv enn jeg husker. Som i et intrikat intarsiaarbeide åpenbarer det seg fasetter av bergamott, røkelse, rosa pepper, oakmoss og trenoter, sammenføyd med en slik utrolig presisjon at jeg fullstendig hadde oversett det den første gangen. Jeg tar den på en kveld jeg skal ut og rusle med kjæresten. Plutselig snur hun seg og spør: Er det du som lukter? Mer snusing. Hm, denne er ikke verst. Føles som en klassisk herreparfyme, bare at den får deg til ville vite mer… Noe sært, men ikke rotete. Der kicket det inn, og jeg vet hva det er: 25% vetiver – 100% anbefalt.
Duftarkitekten. Dominique Ropion er arkitekten bak mange av mine favorittparfymer. Karakteristisk for hans dufter for Frederic Malle, er at de er høyrisikoprosjekter hvor én ingrediens benyttes i så uproporsjonale mengder at det truer med å velte hele konstruksjonen. Takket være sin store tekniske kunnskap og sans for detaljer greier han allikevel alltid å skru det hele sammen til en helhet som balanserer mellom det klassiske og det umulige. Resultatet er duftkreasjoner som det er vanskelig å like, men som det er utrolig givende å oppleve. Dominique Ropions CV er en hit-parade av bestselgere – deriblant Givenchy Ysatis (1984), Ralph Lauren Safari (1990) og Burberry The Beat (2008). Men der disse parfymene ofte er samarbeidsprosjekter med klare kommersielle briefer, er det gjennom sideprosjektene for Frederic Malle at han virkelig skinner. Han har vært ansatt hos IFF (International Flavors & Fragrances) siden 2000.
Kjendisalternativet. Arnold Schwarzenegger, Harrison Ford, Michael Caine, Elle MacPherson og Jodie Foster sverger alle til Vetiver fra Guerlain.