En aromateraputisk førstehjelpsguide til julen
Hvis årets måneder skulle måles etter vanskelighetsgrad ville desember knust skalaen i småbiter. Når du har gjort unna Lucia-tog i barnehagen, julebord og korps- idretts- og skoleavslutninger, og føler at du har kommet deg rimelig helskinnet igjennom, har det egentlig bare såvidt begynt. Hvis desember var et dataspill ville den 23. vært inngangen til den avsluttende boss-levelen. Den håpløst vanskelige sisterunden, hvor det ikke er mulig å save eller sette spillet på pause, og hvor du trenger alle power-ups og ekstraliv du kan få tak i. Failer du her må du vente et helt år før du får prøve igjen. Her er guiden til olfaktorisk selvhjelp.
24. Desember - Julaften
The point of no return. Er de siste gavene levert? Er pinnekjøttet passe utvannet? Hvorfor er det bare slanter igjen i akevittflaska? Hvem har tatt den gjennomsiktige tapen? Hvorfor spør ungene om klokka hvert femte minutt? Dette er årets mest bipolare dag. Det er en kraftøvelse å forsere hindringene som oppstår underveis og lettere euforisk hver gang man kan stryke ut et nytt sjekkpunkt i lista over ting som skal gjøres. Det er virkelig ingen universalduft som er elastisk nok til å dekke over registeret av følelser denne dagen aktiviserer. På julaften anbefaler jeg å kjøre parfymefritt – lukten av juletreet og maten på kjøkkenet er en fabelaktig parfyme i seg selv. Vil du likevel bruke lukt er ikke dette dagen for eksperimentering. Du har ikke lyst til å lukte som en drag-diva når svoren ikke puffer seg opp, eller når lutefisken blir til gele. Hold deg til det du pleier å bruke – det vil gi en sfære av «normaltilstand», et slags orkanens øye – det kan komme godt med.
25. Desember - 1. Juledag
Utblåsning. 1. juledag er dagen med de laveste skuldrene. Man kan sjokke rundt i slåbrok. Endelig bla i en bok man fikk i fjor og aller helst sitte foran peisen og røyke i lenestolen hele dagen. Ikke har jeg peis og røyking inne er en absurd tanke – men det finnes en kur for suget.
“Bois D’Ombrie
Eau d’Italie
Nese: Bertrand Duchaufour
Lansert: 2007
EdT · 100 ml · Kr 950,-
Noter: Konjakk, calamus, gulrot, lær, iris, copaiba-harpiks, tobakk, opoponax, vetiver, og patsjuli.”
– Vi var ute etter følelsen av å ha gått en fottur i skogen i Umbria om vinteren, forteller Sebastián Alvarez Murena i Eau d'Italie. – Idealet var en pipemikstur eller en Toscano-sigar laget på mørke Kentucky-blader. Resultatet ble Bois D’Ombrie, en parfyme med tobakksekstrakt. Der andre tobakksinterpretasjoner lener seg tungt på vanilje og sødme, er Bois D’Ombrie tørr som knusk og heller mer i retning bål og lær. Rekkevidden er kort, men så er dette også en duft for kontemplasjon. Henrik Wergeland skrev denne oden til tobakk i et lykkelig øyeblikk: – Tiedemanns Petum! Tiedemanns Petum! I dens lyse Skyer svømme, Sylfer og Sylfider ømme, Englehoder tusindtal.
26. Desember - 2. Juledag
Opp av sofaen. Dagen for julelunsjer og 2.-dagsball krever at man kommer seg opp av godstolen. Fordøyelsen har forlengst heist det hvite flagget, så clouet er å fylle lommene med vitaminrike mandariner.
“Eau de Mandarine Ambrée
Hermès
Nese: Jean-Claude Ellena
Lansert: 2013
EdC · 100 ml · Kr 1000,-
Noter: Mandarin, pasjonsfrukt, kumarin og amber.”
Det kan diskuteres hvor eksklusive mange motehus egentlig er når man går dem etter i sømmene. Blant annet bestiller de fleste parfymene sine fra store team som jobber i Givaudan, Firmenich, IFF, eller en av de andre tungvekterne i duftindustrien. Hermès derimot, har holdt seg med en og samme husnese siden 2004. Det er eksklusivt i min bok. Ved å gi den meritterte sølvreven Jean-Claude Ellena frie tøyler har de fått en parfymelinje andre bare kan drømme om.
Da Eau de Mandarine Ambrée ble sluppet i fjor skal han ha sagt: «Jeg kan ikke tenke meg en muntrere lukt enn mandariner, og noe mer fløyelsaktig enn amber». Sant som det er sagt – dette er ren hedonisme. Det lukter like sorgløst som mandarindrops og kunne godt vært en sommercologne hadde det ikke vært for at Ellena har karamellisert det hele med amber (som ikke har noe å gjøre med ekte rav eller ambergris fra spermasetthvalen, men en parfymekonvensjon for kombinasjonen av vanillin og harpikset ladanum).
27. Desember
Vennebesøk. Tid for å besøke gamle venner, snu døgnet og ødsle vekk tiden med å spille støvete brettspill, eller bruke natta til se gamle slagere på YouTube om igjen.
“Bel Ami Vétiver
Hermès
Nese: Jean-Claude Ellena
Lansert: 2013
EdC · 100 ml · Kr 1000,-
Noter: Sitrus, lær, eikemose, kumarin, og vetiver.”
Det er nettopp hva Jean-Claude Ellena har gjort her. Her har han besøkt Jean-Louis Sieuzacs ungkarsaktige lær-chypre Bel Ami fra 1986. Denne gamle Hermès-traveren er et trivelig bekjentskap, men får meg alltid til å føle at jeg burde ha bil med dashbord i nøttetre og si «scotch» med tjukk «sch»-lyd foran og bak. I Ellenas re-orkestrerte Bel Ami Vétiver, er arrangementet hevet en oktav eller to med en twist appelsinskall og en dæsj vetiver. Å tilsette vetiver i Bel Ami har omtrent samme effekt som å putte David Bowie inn i «The Little Drummer Boy» med Bing Crosby. Sjekk den ut på YouTube så skjønner du hva jeg mener. Det er litt odd, men samtidig gøy - som å spise pepperkake dyppet i Coca-Cola
28. - 30. Desember
Romjulsblues. Det kommer før eller siden: Etter dager med overspising og gavebonanza melder brakkesjuka seg og man spør seg hva som er vitsen med det hele. Like godt å gå ned på kne.
“Sienne L’Hiver
Eau d’Italie
Nese: Bertrand Duchaufour
Lansert: 2007
EdT · 100 ml · Kr 950,-
Noter: Geranium, fioler, iris, hvite trøfler, olibanum, halm, røkelse, ladanum, guaiac-tre, og musk.”
Parfymøren Bertrand Duchafour drev og puslet med en helt ny blodakkord da han fikk i oppgave å gjenskape lukten av Siena vinterstid. Stikkordene var trøfler, olivenhøsting, blomster i vinterhager og den tradisjonelle griseslaktingen på St. Martins dag 11. november. Timingen kunne ikke vært bedre.
Angoramyke fioler og den smått blomstrete lukten av nyristede kastanjer er inntullet i varme kryddere og røkelse, men det er som om solen aldri makter å slå sprekker i skydekket i denne parfymen. Den salte, metalliske blodnoten kan minne om kaldt ribbefett og kaster grå skygger over denne ellers så blide komposisjonen. Det er det samme gladtriste grøsset jeg får av The Mamas & the Papas’ «California dreamin’», og det er hva Sienne L’Hiver er: Et smult soundtrack til tilværelsens uutholdelige letthet.
31. Desember / 1. Januar - Nyttårsaften
Anything goes. I motsetning til julaften er det ikke noe som er feil å gå med denne kvelden – den holder stø kurs mot antiklimaks uansett. Den er både et gravøl for det gamle, en feiring av det nye, og likevel er alt egentlig ved det samme. Ingen parfyme er for flashy, for bråkete, rar eller stor. Alt går. Det handler bare om å ha nok sjampis – og i morgen er alt glemt uansett.
Når det kommer til høy dra-på-faktor er det få som slår Kilian Hennessy. Barnebarnet til mannen som stod bak storfusjonen av luksuskonglomeratet LVMH (Louis Vuitton Moët Hennessy), har som uttalt livsmotto at «luksus skal være det essensielle i det overdrevne». Det kunne lett blitt for mye av det gode, men er det en ting du lærer deg når du har fått Moët i morsmelken og champagnevisp som rangle, så er det at kvalitet betaler seg. Til tross for et latterlig prisnivå og at mye blir for polert og breialt etter min smak, har By Kilian flere jokere i ermet. Disse to duftene fra den flunkende nye serien «Addictive state of mind» (sic), tar det igjen med solide ingredienser og drøy høyde over kulen.
“Intoxicated
By Kilian
Nese: Calice Becker
Lansert: 2014
EdP · 50 ml · Kr 2.200,-
Noter: Aldehyder, bergamott, kaffe, kardemomme, geranium, ingefær, muskat, tobakk, kumarin, gran, marshmallows, patsjuli, og vanilje.”
Topptung sjokoladefondantrakett. Intoxicated lukter som en sjokoladefondant fylt med aldehyder. Aldehyder har en litt fizzy bruspulverlukt som funker som rakettdrivstoff i denne supertunge ladningen av karamell, kondensert melk og dritsøt kaffe. Som humlen skulle den teknisk sett ikke kunne fly, men det gjør den, på sitt merkelig skjenende vis. Fett nok, siden man ikke trenger telle kalorier i parfyme!
“Smoke for the Soul
By Kilian
Nese: Fabrice Pellegrin
Lansert: 2014
EdP · 50 ml · Kr 2.200,-
Noter: Eukalyptus, grapefrukt, kardemomme, karve, timian, bjørk, guaiac-tre, tobakk, og vetiver.”
Opp i røyk. Dette skal være en hommage til en ikke helt lovlig plante. Nå har jeg studert i Nederland med folk som alltid hadde «ferdig blandet» rulletobakk på baklomma, og jeg får liksom ikke den store deja-vu-opplevelsen. Cannabis-idéen er snarere et bærende skjelett trukket med en massiv og veldig disig vetiver – en gressplante som lukter syrlig friskt av røtter. En kjapp test på kontoret ga svar som – dop, myggmiddel, vårpuss av båten på Sørlandet, som en mann jeg vil snuse mer på, og småsur bjørkeflis i en motorsag. Sistnevnte er ganske presist, siden bjørk er listet i ingrediensene. Sprikende svar som dette er ofte en indikasjon på at parfymøren har truffet en nerve. Eller for å si det med hasjentusiasten Arthur Rimbaud i diktet «Beruset morgen»: – Det begynte med noen vemmelser, og det ender, – ettersom vi ikke på flekken kan gripe denne evigheten, – det slutter med en vill flukt av parfymer.