Erotikk og dekadanse: Lukten av Harem

Istanbul, Konstantinopel. Den franske freelance parfymøren Bertrand Duchaufour reiser til Istanbul, vandrer gatelangs, lukter og noterer. Jeg ser for meg at han kjøper en håndveske i lyst semsket skinn. Fyller den med safran, epletobakk, Tyrkias nasjonalblomst tulipaner, iris, og usannsynlige mengder loukoum – søt tyrkisk konfekt med roser og pistasj. Hjemme i Paris tømmer han ut innholdet. Lukten som sitter igjen inne i vesken er Traversée du Bosphore – fjorårets mest originale reisebrev – en lærparfyme så kakeaktig og vaniljesukkerpudret at du tror du kan spise armen din når du har den på. Duchaufour hadde fått det nøyaktig som han ville. En ny vri på en klassisk parfymesjanger: Den orientalske.
 

“Traversée du Bosphore
L’Artisan Parfumeur
Nese: Bertrand Duchafour
EdP · 50 ml · kr 730
heavenscent.no

Noter:
Eple, granateple, tulipan, iris, lær, safran, Turkish delight accord, rose/pistasj, vanilje, musk.”

En stor, dekadent familie. Den orientalske sjangeren oppstod i Europa på starten av 1900-tallet og kjennetegnes av søte og dype noter av vanilje, amber (aromatiske harpikstyper), eksotiske blomster og animalsk musk. Guerlains Shalimar fra 1925, er den eldste parfymen fra denne perioden som fortsatt er i produksjon. I dag brukes benevnelsen for å klassifisere en bred gruppe parfymer med underkategorier som floral, fruktig og treaktig. Parfymetypen har lite til felles med parfymer fra det virkelige Orienten, dette er vestens romantiske bilde projisert på et flygende teppe av eventyr, palmer og pyramider.

Flapper’s delight. Paris, 24. Juni 1911: Den parisiske couturieren Paul Poiret er vert for det overdådige kostymeballet «Den tusen og andre natten»-festen. Det er ikke for ingenting at han blir kalt «Pashaen av Paris». Han har en pelskantet kaftan, turbanen glitrer av juveler. Inne er det persiske tepper overstrødd med puter, lysende fontener, papegøyer og busker med musikanter. Hans muse og kone Denise er for anledningen anbrakt som slavinne i et forgylt bur, iført aftenens show-stopper: Haremsbukser og lampeskjermtunika. Amerikanske Vogue rapporterer at «hver kvinne i landet skaffet seg antrekket dagen etter». De av de 300 inviterte gjestene som ikke er kledd i «Persisk» stil må enten snu i døra, eller ikle seg en av designerens egne kreasjoner. Ballets Russes hadde et par år i forveien skapt furore i hovedstaden med sine banebrytende danseoppsetninger – med «Schéhérazade» som et foreløpig høydepunkt. Den innovative koreografien og de fargesprakende orientalskinspirerte sceneshowene, sendte sjokkbølger inn i moteverdenen. Det var erotisk, dekadent og barbarisk. Den orientalske stilen treffer Paris med full kraft: Gatesmarte jenter kaster korsettene og ikler seg løse gevanter, haremsbukser, og turbaner.

Chez Poiret. I 1912 lanserer Poiret parfymen «Chez Poiret». Dette er startskuddet til en ny æra i motehistiorien. Det virker så selvsagt i dag, men dette er første gangen en moteskaper setter navnet sitt på en parfyme – hele ti år før lanseringen av Chanels No. 5. Poiret lanserer den «totale livsstil»: Hvordan kvinner skal kle seg, innrede sine hjem – og lukte. De som ikke har råd til klærne, kan forvandle budoarene sine til hamamer med parfymer med pirrende navn som Le Minaret, Aladin, og Maharadjah.

Gift med tidsånden, tidlig enke. Paul Poirets kandiserte fantasier innhentes av den bitre hverdagen når den første verdenskrig bryter ut. Folk får andre ting å tenke på, og mister appetitten på østlig mystikk, harem og magedansere. Ut av krigens ruiner slentrer Coco Chanel med sin jordnære og praktiske stil. Poirets påfuglfargede gevanter er ingen match mot «den lille sorte». Han er ikke lenger herre over tidsånden. Det tungt forgjeldete moteimperiet synker som en stein. «Pashaen av Paris» går med i dragsuget og forsvinner i glemselen. En ting lever imidlertid videre: Den orientalske parfymen.

Snipp, snapp, snute? En skulle tro at det orientalske verdensbildet var utgått på dato, men det blåser nå en ny vind fra øst. Parfymehistorikeren Octavian Coifan forklarer: «På grunn av at de arabiske markedene har modnet, er den ’orientalske stereotypien’ sterkere en noen sinne. Det eksploderte i Dubai og over alt. Faktisk er det nesten en ny sjanger hvor Orientalsk parfyme er synonymt med Arabisk parfyme» og utdyper:«Du ser det i strømmen av oudh-baserte parfymer fra Kilian til Armani og Montale. Og det blir ikke lett å utfordre dem!»

Om Traversée du Bosphore sier Coifan:«Det er nok ikke så mye en ambisjon å utfordre sjangeren som det er å skape poesi… Duchaufour utvider sjangeren mot det lette og delikate – mer som et silkeslør enn gullbrokade».

Parfymeslektstreet. Andre kjente parfymer er Shalimar (1925) og Samsara (1989) fra Guerlain, Opium (1977) fra YSL, Poison (1985) og Dune (1991) fra Christian Dior, Obsession (1985) fra Calvin Klein og Angel (1992) fra Thierry Mugler.

Sex, varighet og sillage. Kjønnsfordelng: Lettere aseksuell, 8t, rekkevidde omtrent som et kakestykke

Hvor er Orienten? «Orienten» har det med å skifte geografisk plassering etter hvilket land du befinner deg i. I Frankrike assosieres Orienten ofte med områdene tilhørende Det osmanske riket som Persia, Mesopotamia, Lille-Asia, Midtøsten og Egypt. I tillegg til de franske koloniene, især de Nord-Afrikanske.

Octavian Coifan. Skriver 1000fragrances.blogspot.com, en av de mest autoritative bloggene på nettet. Essensiell lesning for alle som ønsker å komme til bunns i parfymeflasken.