Koselukt
If anyone wants to know what “spirit” is,
or what “God’s fragrance” means,
lean your head toward him or her.
Keep your face there close.
Like this.
—Rūmī – sufi dikter, 1207-1273
Om comfort scents og Tilda Swintons parfyme Like this for Etat Libre d’Orange. Comfort scents er parfymens svar på mensengenseren, joggebuksene og raggsokkene. Dette er parfymene du tyr til når verden er litt for kantete og morgenen kommer for brått på. En comfort scent er ikke raketten du fyrer av for en natt på dansegulevt, men noe du bruker for at verden skal bli et mer utholdelig sted å være. Som når barn tar på plaster, selv om det ikke blør.
Søker du opp «comfort scent» får du påfallende mange treff på dufter relatert til søtsaker, vanilje, og sjokolade. Dette kan skyldes at termen brukes mest av kvinnelige parfymebloggere med hang til trøstespising, men hva du definerer som en comfort scent er subjektivt – kanskje til og med svært privat. Det kan være lukten av nyslått høy, setene i en sportsbil, kjøkkenet til bestemor. Lukter som gir ressonans til dine innerste minner og erfaringer. Et eksempel er Laundromat fra Demeter Library of Fragrances. Det er ikke en spesielt god parfyme, men som navnet tilsier lukter den altså vaskepulver og tørketrommel. På dager hvor jeg føler meg litt for frynsete for mitt eget beste, er den uslåelig i kombinasjon med et par strøkne jeans og en ren ny t-skjorte. Da føler jeg meg som et blankt ark, eller som et par sneakers rett fra boksen – klar for det som måtte komme.
Kjendisparfymer slippes så tett og uinspirert at de knapt kan begeistre andre enn dem som sitter med aksjeposter hos parfymehusene. Da det ble kjent at nisjeprodusenten Etat Libre d’Orange (kjent for frekke og freidige titler som Putain des palaces og Delicious closet queen), hadde hooket opp med skuespilleren Tilda Swinton, var det flere enn én parfymeblogger som sølte latte på tastaturet. For en gangs skyld hadde man en celebritet som slett ikke var normal, men rett ut eksentrisk – selv etter britisk standard – en gåtefull sphinx som gir oss følgende spørsmål å fundere på: Hvorfor i all verden gir hun oss en så ufattelig normal duft? Nøkkelen til svaret ligger gjemt i diktet i innledningen, som har gitt navn til parfymen. Da parfymør Mathilde Bijaoui spurte Swinton om hva som var hennes favorittduft, fikk hun det mest normalspesielle svaret en kan tenke seg: Nemlig «hjemme».
Mathilde Bijaoui har laget en parfyme som er nær og fjern på samme tid. På avstand dominerer en avsondret duft av evighetsblomst og neroli, som transparent hud over blå årer. Tettere på blir du omfavnet av den beroligende vaniljen (heliotropin), gresskarakkorden og den murrende varmen fra ingefæren – malt ingefær, vel og merke, som i en pumpkin pie. Det er denne vekslingen mellom varmt og kaldt, nært og distansert, som gjør komposisjonen interessant. Like this er vellaget og går inn blant de bedre fra Etat Libre d’Orange sine parfymer. Om en så normalspesiell parfyme vil slå an gjenstår å se, men det som er sikkert er at den er en comfort scent – og kanskje ikke…
NB. I mangel av en god oversettelse (trøstelukt, koselukt?), har jeg holdt meg til det engelske begrepet.
Like this kan bestilles fra Etat Libre d’Orange. Parfymør Mathilde Bijaoui. Demeter Fragrance Library har en enorm katalog av billige (men morsomme) parfymer. Er du heldig finner du kanskje lukten du har lengtet etter helt siden du gikk i barnehagen. Hva med «Baby powder», «Crayon», «Dirt» eller «Earthworm» (meitemark)?